Bakgrunnshistorie

		Bakgrunnshistorie Opplysningstiden (ca. 1700-1790): - Intellektuell, kulturhistorisk utvikling i Europa, samtidig med naturvitenskaplige og teknologiske fremskritt (dampmaskin, spinnemaskin med mer).

		- Montesquieu (1689-1755): Maktdelingsprinsippet, m/ iverksettende makt (regjering), lovstiftende makt (storting) og dømmende makt (rettsvesen). Grunnleggende for demokratibegrepet.
		- Voltaire (eg. Arouet) (1694-1778): Tro på fornuften og en skapende, men ikke styrende Gud. For frihet og imot fanatisme.
		- Rousseau (1712-1778): Fokus på natur og følelser (istedenfor penger og materialisme). Likhet og direkte demokrati. Forandring gjennom oppdragelse.
		- Diderot (1713-1784): Leder for utgivelse av encyklopedien (oppslagsverk) med radikal kritikk av tradisjon. Naturlig utvalg (istedenfor gudsbestemt).

"Kunnskap er makt!” (Francis Bacon 1561-1626): - Tyrkere brakte kaffe og kaffehus til Europa midt på 1600-tallet. På 1700-tallet ble kaffehusene viktige møtesteder for å diskutere filosofi og politikk. - Velstående, intellektuelle kvinner åpnet sine salonger for lesing og diskusjoner.
*Statsflagg 1643-1790, m/ fleur-de-lis (liljer)*	"Arven” fra farfar, Louis XV (1710-1774): - Eneveldig. Gift med polsk prinsesse, som ga ham 10 barn. - Hadde en lang rekke elskerinner, hvorav den mest berømte var den borgerlige Mme de Pompadour. Hun støttet opplysningen og utgivelsen av Encyklopedien. - Etablerte, til stor forferdelse blant folket, en egen privatbordell i slottet i Versailles. - Førte et svært omfattende og kostbart hoffliv. Førte en rekke kostbare kriger, og bl.a. syvårskrigen mot England og Preussen med store tap for Frankrike. Hoffliv og krig førte nesten til statsbankerott. - Utsatt for mordforsøk i 1757 av Robert-Francois Damiens, som deretter ble henrettet på en grusom måte.
*Statsflagg 1643-1790, m/ fleur-de-lis (liljer)*		Fra privatbordellen i Versailles

	Enorme sosiale forskjeller: - Skyhøye kornpriser fører i 1775 til ”Melkrigen”, som blir slått ned med militærmakt. - I 1789 er det 28 mill. innbyggere i Frankrike, hvorav 600’ i Paris (jfr. 150’ i København og 8.000 i Christiania)
- De fleste av de 350.000 adelige er fritatt fra å betale skatt. - Borgere og bønder må bære den økonomiske byrden.

Jacques Necker	Alvorlig situasjon i 1789: - Stor statsgjeld pga krig og store utgifter ved hoffet. Finansministeren, Jacques Necker, ville heller låne enn å øke skattene. Men nå var Frankrike nesten bankerott, og fikk ikke lenger kreditt. - Dårlig avling i 1788. Det oppstod brødmangel, og brødprisene steg voldsomt. - Fransk industri ble til dels utkonkurrert av engelsk, som var mer moderne og effektiv. Dette, i tillegg til lavere kjøpekraft pga høye matpriser, skapte høy arbeidsledighet. - Kong Louis XVI så seg tvunget til å innkalle representanter for adel, prester, borgere og bønder. Tredje standen erklærte seg som nasjonal- forsamling og fikk støtte fra Necker, som ble avskjediget av kongen den 11. juli 1789.

12.-17. juli 1789: - Camille Desmoulins stiller seg på et bord utenfor Café de Foy i Palais Royal, protesterer mot Neckers avskjed, trekker to pistoler og oppfordrer: ”Til våpen!” (fr.: ”Aux armes!”). - Teater- og operaforestillinger blir avbrutt av demonstranter. Tollmurene blir angrepet. Dragoner blir satt inn mot demonstranter i Tuileriene, men blir slått tilbake. Mytteri blant Gardes Francaises. Plyndring av våpen- og kornlagre. - 14. juli stormes festningen La Bastille, et hatet fengsel. Befelhaveren de Launay blir lynsjet, og hans hode blir kappet av og båret rundt i byen på en stang. - Kongen gjeninsetter Necker, og godtar (tilsynelatende) en betingelsesløs kapitulasjon.


	Revolusjon i flere akter: - Nasjonalforsamlingen vedtok blant annet deklarasjonen om de menneskelige rettigheter, og opphevet en rekke privilegier for de adelige. Kongen trenerte så lenge som mulig. - Brødmangelen og de høye prisene vedvarte til tross for god avling i 1789. 5. oktober marsjerte et stort antall kvinner sammen med nasjonalgardister til Versailles og forlangte ”Brød til Paris!”. Neste dag ble kongefamilien tvunget til Paris sammen med vogner fylt med korn og mel. - Kongen fikk innskrenket sin makt. Kongefamilien ble plassert i tilnærmet husarrest og fikk ikke lov til å forlate Paris.
- Kongen lot som om han samarbeidet, men i forbindelse med et fluktforsøk i juni 1791 ble hans dobbelspill avslørt. Kongefamilien ble satt i fengsel. - Louis XVI ble giljotinert i januar 1793 og Marie-Antoinette i oktober 1793. - Men revolusjonen spiser sine barn (”…revolusjonen vil, slik som Saturn, suksessivt fortære alle sine barn…” Pierre Vergniaud 1753-93) og i juli 1794 ble Robespierre selv giljotinert.

Vognen stoppes i Varennes 21/6. Tilbakekomst til Paris 25/6	Fluktforsøket i juni 1791: - Fersen besøker i hemmelighet Marie-Antoinette flere ganger. Organiserer og planlegger flukten. Ordner en mørkegrønn kaross og falske reisepass i navn ”Madame Korff” med barn og følge. - Sent om kvelden 20. juni fører dronningen sine barn gjennom en ubevoktet dør ut på gården, hvor deres guvernante (hertuginnen de Tourzel, alias ”Madame Korff”) venter. Kongen blir oppholdt, men kommer etter en time forkledd som tjener. Fersen, forkledd som kusk, fører ekvipasjen en halv time østover til Bondy, hvor vognen byttes, og han tar farvel. - Om morgenen oppdages flukten, samt et brev, hvor kongen erklærer, at alt han har underskrevet har vært under tvang. Dobbelspillet er avslørt. - Om ettermiddagen begynner kongen å føle seg trygg, og går ut av vognen, snakker med bønder. De blir gjenkjent. Ett døgn etter flukten blir de stoppet.