| INFORMASJONS-FOLDER | VEDTEKTER | KONTAKT OSS |
TIDLIGERE OPPSETTINGER |
Les mer om Unionsoppløsningen her:
I 1814 ble Norge gitt til Sverige som en slags gavepakke som takk for innsatsen i Napoleonskrigene ute i Europa.
Norge mislikte svært å være i union med Sverige og tanken om selvstendighet vokste stadig. Norge begynte å ruste opp. Det ble kjøpt inn tre kjempekanoner, - Moses, Aron og Josva i 1895 og plassert ute på Oscarsborg festning. Kanonene har ganske merkelige navn. Moses kjenner vi jo fra bibelhistorien. Han ble satt ut i en sivkurv på Nilen og tatt opp av vannet av Faraos datter. Kanonene som kom inn til brygga i Kristiania i 1895 skulle heises i land ved hjelp av noen kraner. Kranene knakk og dermed deiset den ene kanonen i vannet. Til slutt ble kanonen heist opp av vannet - akkurat som Moses. Kanonene ble plassert på Oscarsborg festning og var ikke i bruk før 9. april 1940. Som kjent ble krigsskipet Blücher senket av kanonene Moses og Aron og hindret dermed tyskerne å ta konge og regjering til fange da den 2. verdenskrig begynte i Norge.
Men tilbake til opprustningen i Norge på slutten av 1800-tallet. Krigsflåten ble forsterket med innkjøp av panserskipene "Eidsvoll" og "Norge". Også i skolen var forsvarstanken og skytterlagstanken utbredt. Mange steder i landet ble det organisert såkalte "skolekorps". De øvde ikke med musikkinstrumenter, men fikk utdelt geværer og drev med skyteøvelser i gymtimene - noe som er utenkelig i dag.
Utover i 1905 vokste irritasjonen i Norge over unionen med Sverige. Jeg må spesielt nevne noe som kalles konsulat saken. I unionstiden var det svensker som skulle ivareta norske interesser i utlandet, noe som man etter hvert fant uforenlig med den nasjonale ære. I 10 år holdt man på med å utrede saken. Stortinget nedsatte til slutt en spesialkomité i februar 1905 som fremmet et forslag om et eget norsk konsulatvesen som både ble vedtatt i Odelstinget og Lagtinget. Nå var det slik at det var svenskekongen som skulle godkjenne alle lovene i Norge. Svenske kong Oscar 2 nektet å godkjenne lovforslaget og sendte det tilbake til den norske regjeringen. For å unngå videre behandling i den norske regjeringen søkte den avskjed. Det var da en statsråd sa at den nordmann som underskriver svenskekongens beslutning vil fra samme dag være uten fedreland.
Ingen nordmann ville danne en ny regjering etter svenskekongens ønske.
Så opprant 7. juni 1905 med strålende sommervær. Det lå stor spenning i luften. Stortinget var samlet. Alle representantene var til stede. Nå ble det lest opp en erklæring av Stortingspresidenten som i korthet gikk ut på følgende: Siden svenskekongen ikke var i stand til å danne en regjering i Norge, var den svenske kongemakten sluttet å virke i Norge. Dermed var unionen med Sverige opphørt å eksistere. Forslaget i Stortinget ble enstemmig vedtatt, og Norge var blitt selvstendig for første gang på 434 år. Dette vedtak var så viktig at 7. juni siden har blitt offisiell flaggdag i Norge.
Men striden med Sverige var ikke over. Norske soldater ble utkommandert til grensevakt. Dette kan jeg huske at min bestefar snakket om. Det var en stor kampvilje blant nordmenn. Vi følte at vi var sterke nok til å motstå et angrep fra svenskene, men heldigvis ble konflikten løst gjennom forhandlinger.
Endelig hadde Norge blitt fritt og selvstendig. Norge kunne bruke det rene norske flagget slik vi kjenner det i dag. I unionstiden måtte det norske flagget ha et lite svensk flagg øverst i hjørnet nærmest flaggstangen. Dette ble spydig kalt for "sildesalaten".
Selv om det nesten er hundre år siden Norge fikk oppløst unionen med Sverige, er dette en viktig dato i nasjonens historie som blir husket.
Av Anders Moen Kvalsnes, Sokneprest - Stovner menighet