HERTUGEN AV PLAZATORO (en fornem adelsmann fra Spania)

LUIZ (hans Oppvarter)

DON ALHAMBRA DEL BOLERO (Storinkvisitoren)

MARCO PALMIERI, GIUSEPPE PALMIERI, ANTONIO, FRANCESCO, GIORGIO (Gondolførere fra Venezia)

HERTUIGINNEN AV PLAZATORO

CASILDA (hennes Datter)

GIANETTA, TESSA, FIAMETTA, VITTORIA, GIULIA (landsbyjenter)

Kor av Gondolførere og Landsbyjenter, Soldater og Tjenere

De to Gondolførerne, Marco og Giuseppe er så vakre og har et sånt vinnende vesen. De har gjort landsbyjentene helt forskrudde og forelskede. Marco og Giuseppe er kan ikke bestemme seg for hvem de skal velge til sine bruder. De bestemmer seg for å løse dette problemet ved å ta bind for øynene mens landsbyjentene og deres andre beilere danser beundrende rundt Marco og Giuseppe.

I det påfølgende spillet fanger Marco sin Gianetta, og Giuseppe fanger sin Tessa. Landsbyjentene som står tilbake aksepterer sin skjebne og finner sin partner blant de andre Gondolførerne, som de tidligere avviste.

Alle løper av sted, lykkelig for å ha funnet en å gifte seg meg.

Samtidig som de forsvinner stopper en gondol foran trappen til Piazzaen. Ut av gondolen stiger Hertugen og Hertuginnen av Plaza Toro, deres datter Casilda og deres "følge" - bestående av "Hans Høyhets private trommeslager" Luiz. De er kledd som det sømmer seg for deres noble status. Klærne er imidlertid ikke særlig komfortable for dem å gå med. De har hentet sin datter fra Spania.

Hertugen kommer for å kreve audiens hos Don Alhambra, den noe alkoholiserte Storinkvisitoren.

Mens Luiz utfører dette ærend forteller Hertugen til Casilda at når hun var liten, bare 6 måneder gammel, ble hun giftet bort, ved stedfortreder, til det mindreårige barnet til den velstående Kongen av Barataria. (Kongen av Barataria ble siden en Wesleyansk Metodist, av den mest fanatiske og forfølgende typen.) Den alkoholiserte Storinkvisitoren bestemte seg for at denne forandringen og dette giftemålet, ikke skulle vare. Han stjal den unge tronarvingen, prinsen av Barataria, og brakte ham til Venezia.

Noen uker etter dette ble Kongen av Barataria og hele hans hoff drept i et opprør. Casilda er derfor nå Dronningen av Barataria. Men hvor den nye Kongen befinner seg er ennå ikke kjent.

Casilda er dessverre forelsket i en annen, Hans Høyhets private trommeslager, Luiz. De er begge fortvilet over at de ikke kan få hverandre. Casilda er jo Dronningen av Barataria og allerede giftet bort.

Don Alhambra, den alkoholiserte Storinkvisitoren, som nå dukker opp og blir introdusert for Casilda forklarer at når han stjal den unge prinsen av Barataria, så fraktet han ham til Venezia og plasserte ham hos familien til en høyt respektert Gondolfører, som også hadde en sønn på samme alder. Gondolføreren som, selv om han var en beryktet begersvinger, fostret opp de to barna. Når Storinkvisitoren reiste for å hente det Kongelige Barnet var det imidlertid umulig å finne ut hvem som var hvem av de to barna.

Denne nyheten ble mottatt ganske filosofisk av den ene personen som med sikkerhet kan si hvem som er hvem - Prinsens fostermor, Inez (som er Luiz sin mor). Luiz er sendt avgårde for å hente sin mor.

Giuseppe og Marco returnere nå med sine nygifte koner. Don Alhambra (som de, på grunn av utseendet, først trodde var en begravelsesagent) informerer dem om at enten Giuseppe eller Marco er Kongen av Barataria, og inntil dette mysteriet er løst må de regjere sammen - som en person.

De må reise til slottet og får beskjed om at de kan ta med seg alle sine venner, men ingen av landsbyjentene. De må bli igjen hjemme. Dette kommer som et slag for de nygifte, men de får forsikringer om at separasjonen kun blir for en kort periode. En båt bringes til dem og Gondolførerne klatrer ombord sammen med Giuseppe og Marco, mens landsbyjentene vinker et tårevått farvel.

Både Marco og Giuseppe var som Gondolfører republikanere. De hadde mange mer eller midre gode ideer i retning av et republikansk styresett. De har nå omorganisert staten i tråd med sine republikanske ideer.

Resultatet er noe kaotisk men de trives. Når annen akt begynner ser vi dem i full aktivitet med å vaske den kongelige krone og septer, sittende på tronen kledd i sine fantastiske kongelige drakter. Hvis de ønsker noe gjort - må de gjøre det selv. I en vakker liten sang forteller Giuseppe om dagens arbeid i slottet, som monark. Bare en ting synes å mangle og det er kvinneselskap. Uten kvinnene blir det kjedelig.

De har knapt rukket å innrømme at de kjeder seg før alle landsbyjentene kommer løpende inn, ledet an av Fiametta og Vittoria. De var så nysgjerrige at de ikke klarte å holde seg unna, selv om de alle vet at det er strengt forbudt for dem å komme hit. De er alle veldig opprømte.

Tessa og Gianetta er ivrige etter å finne ut om deres menn har noen til å stoppe hullene i deres kongelige strømper, og om det nå er bestemt hvem av dem som skal bli dronning.

For å feire landsbyjentene ankomst kunngjør Giuseppe og Marco at det skal arrangeres en stor bankett med dans. Midt i en briljant cachucha kommer det en uventet avbrytelse. Don Alhambra kommer.

Han er forferdet over det han ser tar de to republikanske monarkene i skole. Han fortelle hvorfor deres teori om ledelses av staten er feil.

Han kunngjør deretter Casildas ankomst. Han sier at en av dem, Marco eller Giuseppe (den som er den virkelige Kongen av Barataria), er gift med den vakre Casilda og at vedkommende er, naturligvis, en ufrivillig bigamist hvis han har giftet seg med en landsbyjente i mellomtiden.

Stakkars Tessa og Gianetta er veldig opprørte. Sett i lys av denne nye avsløringen er en av dem gift og en av dem er det ikke. Men de kan ikke finne ut hvem av dem som er det. De begynner begge to å gråte.

Samtidig er Casilda redd for at hun aldri vil kunne elske sin nye mann, hvem av dem det måtte bli.

Hertuginnen er imidlertid bestemt og sier at "Jeg klarte å elske din far", og fortsetter med å forklare hvordan hun først ble gift med ham og siden "temmet" ham.

Hertugens plass på den sosiale rangstige er dalende og mange mener han "ikke er et godt parti".

Datteren føler at dette kan gi henne litt håp om at Kongen, når han ser hvilken dårlig familie hun kommer fram, vil nekte å gifte seg med henne.

Både Hertugen og Hertuginnen fornekter denne muligheten for at "transaksjonen" ikke skal gå i orden gjennom en yndig duett: "Å hjelpe ulykkelige borgere".

Marco og Giuseppe orienterer om rikets tilstand og deres strategi for å løse problemene som ligger foran dem. Hertugen, i den berømte Gavotten: "Jeg er en hoffmann", instruerer dem i skikk og bruk for konger, hvilket de prøver - svært ynkelig, å tilegne seg.

Taktfullt lar man Marco og Giuseppe bli alene med Casilda, men Gianetta og Tessa kommer inn og de diskutere høylytt det svært kompliserte spørsmålet "Hvem er gift og hvem er ikke gift ?"

De bli avbrutt av Don Alhambra som ankommer tett fulgt av Hertugen og Hertuginnen og hele hoffet i Barataria.

Inez, fostermoren til Prinsen, er funnet. Det er bare henne som kan løse mysteriet. Inez føres frem.

Hun tilstår at etter at hun hadde tatt til seg den kongelige prinsen så forsøkte noen å ta fra henne barnet. Hun byttet da prinsen med sitt eget barn. Foræderbanden som sto bak så altså ikke forskjellen og lavmælt forteller hun at det barnet som hun kaller for sin sønn er ingen ringere enn Kongen av Barataria.

Luiz er derfor kongen. Casilda og Luiz blir gjenforenet, og alt ender godt til stor, men skjult, lettelse for Marco og Giuseppe.

ORDFORKLARING (in order of occurrence)

Første akt:

Barataria - tittelen på Gilberts mytiske øykongedømme i Spania er tatt fra Cervante's Don Quixote der Don lover sin Sancho Panza herredømmet over denne øyen som er "omgitt av land

dolce far niente - fornøyelig latskap

contradicente - motsi

Italiensk Segment: Koret synger en sang på italiensk. I sangen ønsker jentene Marco og Giuseppi velkommen, og gir dem blomster. Mennene reagerer meget elskverdig og erklærer seg selv som jentenes ydmyke tjenere ("servitori umilissimi") Til dette svarer jentene at de bare er landsbyjenter ("contadine").

hilalgo - Spansk adelsmann, nederst på rangstigen

grandee - Spansk adelsmann, øverst på rangstigen (hvordan Hertugen av Plaza-Toro kan være både en Grandee og en Hidalgo er en av Gilberts mange paradokser i forestillingen)

Duke of Plaza-Toroatadoro, Baron Picadoro - Hertugens tittel kommer fra tyrefektingen (Plaza do Toros er areanaen; matadoren og picadoren er forskjellige tyrefektertyper)

Don Alhambra del Bolero - navnet hans kommer fra    Alhambra, slottet til Moorish kongene på Granada. Det at "del Bolero" er lagt til er et eksempel på typisk "Gilbertsk" humor (den henviser til en type dans)

Andre akt:

cachuca, fandango, bolero - tre Spanske danser (musikken her er en cachuca -- fandangoen og boleroen går mye saktere enn denne, og blir danset som pardans)

Xeres vil vi drikke Manzanilla, Montero - xeres er en sterk vin (navnet er ødelagt på enskelsk og kalles der for  sherry); manzanilla er en lett tørr  sherry; montero, som selvom den er svært egnet til å lage rim over, synes ikke å bli drukket i det hele tatt

Jeg spiller på ecarte - et Fransk kortspill

Royal Salute - the Duke is referring to a honorary display, but Giuseppe means a kiss