Kort om oppsetningen
-
Oppsetningsperiode:
- 18. oktober – 5. november 2015
-
Basert på:
- Boken ”Grania – She-king of the Irish seas” (1986). Av Morgan Llewelyn
-
Manus:
- Alain Boublil, Claude-Michel Schönberg og Richard Maltby, jr.
-
Musikk:
- Claude-Michel Schönberg
-
Sangtekster:
- Alain Boublil, Richard Maltby, jr. og John Dempsey
-
Bearbeidet og oversatt:
- Sven Torneberg
-
Plakat:
Om musikalen:
Bakteppe
Handlingen foregår i Irland og England i 2. halvdel av 1500-tallet.
Elizabeth Tudor er dronning av England. Etter at Henry VIII lot seg utrope til konge av Irland i 1541, pågår fortsatt kampen for å få kontroll over Irland. De ulike klanene bekjemper hverandre innbyrdes. Ved siden av jordbruk og handel er piratvirksomhet en måte å livnære seg på.
Akt 1
Grania O’Malley har ikke lyst til å leve et tradisjonelt husmorliv, men drømmer om å få bli med sin far, Dubhdara, ut på havet. Hun sniker seg om bord, og blir gjennom sin dyktighet og sitt mot akseptert av mennene som medlem av besetningen.
For å løse feiden mellom O’Flaherty- og O’Malley-klanene, inngår hun et ulykkelig ekteskap med Donal O’Flaherty. Hun er hemmelig forelsket i Tiernan, og det er gjensidig. Da faren hennes dør, overtar hun over ledelsen av O’Malley- klanen, til Donal’s store fortvilelse.
Akt 2
Like etter at Grania har født en sønn, Tibbot, om bord, blir skipet angrepet av engelske soldater. Donal vil overgi seg, men Grania maner besetningen til kamp, og de vinner. Etterpå skiller hun seg fra Donal, som allierer seg med engelskmennenes guvernør, Bingham. Gjennom list greier engelskmennene å ta Grania til fange.
Tiernan tilbyr sitt liv mot at Grania blir satt fri, slik at hun kan gjenforenes med sin sønn. Da hun kommer tilbake til Clew Bay, råder det stor fattigdom og sult. Hun seiler til England, og møter dronning Elizabeth i Greenwich. Dronningen får sympati for Grania, lar Bingham fengsle og løslater Tiernan. Tilbake i Clew Bay kan Grania og Tiernan endelig erklære sin kjærlighet til hverandre, og gifter seg.
Presseomtale
«Jeg er målløs. Det var som å være på Broadway. Hele Oppegård er stolte av dere.»
– Østlandets Bland